Påskemåltid i Hinna kirke

Bli med på en god forberedelse til  påskehøytiden.

Vi spiser lammegryte sammen og gjennom symbolske småretter, bibeltekster, salmer og nattverd formidles to store fortellinger; fortellingen om israelittenes utgang fra Egypt og fortellingen om Jesu død og oppstandelse.

Les mer om hvorfor vi har dette påskemåltidet i artikkelen under her, fra Kirkehilsen 2019.

Måltidet ledes av Inger Bakke Berge og Arne Berge.
Pris kr 400 per person. Påmelding innen 16. mars.
Overskudd går til Den Norske Israelsmisjon. 

Påmelding gjøres her.

Informasjon om betaling kommer opp som en landingsside etter påmeldingen.

Har du spørsmål om påmeldingen, send en e-post til Hinna menighet

Fra Kirkehilsen 2019:

PÅSKEMÅLTIDET

Hinna menighet har de siste årene arrangert påskemåltid etter bibelsk/jødisk tradisjon. Hvorfor feirer vi som kristne et slikt måltid?

Jesus og disiplene var samlet til påskemåltid i Jerusalem. De feiret måltidet etter den orden som det jødiske folket gjennom generasjoner før dem hadde fulgt. Jeg tror vi som kristne kan få mye ut av å gå dypere inn i Jesu lidelseshistorie og se den i sammenheng med den jødiske påsken som Jesus feiret. 

Hvilken rolle spiller påskemåltidet i den jødiske tradisjon?
Den jødiske påsken er en fest til minne om den friheten israelittene fikk da de flyktet fra slaveriet i Egypt på Moses sin tid. Dette er et av verdens eldste og mest kjente bordfellesskap. Jeg tror det er rett å si at påskemåltidet i den jødiske kulturen i dag har samme posisjon som julaften har hos oss. Familiene samles og tar vare på gamle tradisjoner der det innholdsrike påskemåltidet står i sentrum. 

Hvilke elementer inngår tradisjonelt i et slikt påskemåltid? 
Måltidet inneholder en rekke symbolske og smakfulle småretter i tillegg til et hovedmåltid. Fortellingen om utferden fra Egypt er samlet i boka Haggadah, og historiene derfra blir lest og diskutert rundt bordet. Måltidet er disponert ut fra fire beger vin; livets beger, frelsens beger, velsignelsens beger og håpets beger. 

Hva kan vi som kristne få ut av å feire et slikt påskemåltid?

Jesus gav påskefeiringen et nytt innhold gjennom sin død og oppstandelse. Når vi som kristne feirer dette måltidet, ser vi sammenhengen mellom den gammeltestamentlige og nytestamentlige frelseshistorien. Dette gir oss en dypere forståelse av det kristne påskebudskapet. Jesus innstiftet nattverden da han feiret påskemåltidet sammen med disiplene, og vi får dermed en ny og annerledes innfallsvinkel til å forstå nattverdsmåltidet i gudstjenestene våre.

Hvordan er måltidet lagt tilrette og tilpasset oss på Hinna i dag?
Vi samles til måltidet en fredag før påske og lar det være en forberedelse til påskehøytiden. Her er det et menighetsarrangement, ikke en samling i familien. Vi dekker et festbord i menighetssalen og har vår egen variant av Haggadah som knytter sammen de to store bibelfortellingene som er knyttet til påsken. Det er et husfellesskap i menigheten som har tatt på seg å være komite for arrangementet.

Hvilken erfaring har du med å feire påskemåltid?
Jeg har etter hvert feiret det mange ganger, og synes at jeg på hvert år blir dratt inn i den store fortellingen som er knyttet til påsken. Påskemåltidet har gitt meg dypere forståelse av det kristne budskapet og av røttene til feiringen vår med de ulike dagene i påsken.  

Hva syns du er det beste med dette? Og hva kan oppleves som det mest fremmede?
Det beste er kanskje det at påskemåltidet møter alle sansene mine, her taler budskapet gjennom smak, lukt, hørsel og syn. Og det at vi samles en helaften og lar påskebudskapet få så mye plass. Jeg tror det som kan oppleves mest fremmed for den som opplever dette for første gang, er de jødiske tradisjonene med symbolske småretter og det at vi leser så mange bibeltekster i løpet av kvelden.

Hvilke tilbakemeldinger har folk gitt etter å ha deltatt på påskemåltid?
Jeg har fått tilbakemelding om at påskemåltidet har vært en positiv overraskelse og at det har gitt folk nye perspektiv på det kristne budskapet. Noen har sagt at dette gir hjelp til å holde fast på budskapet slik at høytiden ikke bare blir en ferie.