Håpstegn

Håpstegn

Midt i koronakrisen begynte italienske barn å tegne regnbuer som et viktig håpssymbol. Dette har spredd seg til mange land, og nå tegner også norske barn regnbuer sammen med teksten «Alt blir bra».

Jeg synes det er fint at regnbuen med de sju fargene på himmelen, blir brukt aktivt som et sterkt håpstegn i ei vanskelig tid. Denne tankegangen går helt tilbake til Bibelens fortelling om Noahs ark. I følge denne fortellinga minner regnbuen oss om Guds løfter.

Vi opplever ei tid med mye usikkerhet og frykt. Strenge restriksjoner og tydelige råd regulerer hverdagen vår. Nyhetene er fulle av tall over antall smittede, innlagte på sjukehus og de som er døde. I slike vanskelige og vonde dager trenger vi håpstegn!

Styresmaktene sin satsning på forskning, er et håpstegn fra den siste uka. Jeg synes det er flott at vi i Norge kan bruke noe av rikdommen vår til så raskt som mulig å få fram kunnskap om hvilke medisiner som kan ha effekt i kampen mot koronaviruset.

Fasteaksjonen til Kirkens Nødhjelp er et annet aktuelt håpstegn. Du og jeg kan være med på å sikre såpe og rent vann til sårbare mennesker i områder der dette er mangelvare. Vi kan fram til tirsdag 31. mars gi penger via menighetens facebookaksjon eller på Vipps nr 2426. På tirsdag skulle konfirmanter og mange voksne fra Hinna menighet gått fra dør til dør i hele soknet for å samle inn penger til denne aksjonen. Nå kan vi ikke gjøre det. Men vi er med på Kirkens Nødhjelps digitale aksjon, og aldri har fasteaksjonen vært viktigere enn i år!

Det er snart påske. Det gode budskapet om at Guds Sønn har kommet inn i vår verden og at vi gjennom Jesu Kristi død og oppstandelse har «et levende håp» (1 Pet 1,3) er etter mitt skjønn det sterkeste håpstegnet som finnes. I en av denne søndagens bibeltekster står det slik:

Siden vi har en stor øversteprest som har gått inn gjennom himlene, Jesus, Guds Sønn, så la oss holde fast ved bekjennelsen! For vi har ikke en øversteprest som ikke kan lide med oss i vår svakhet, men en som er prøvet i alt på samme måte som vi, men uten synd. La oss derfor frimodig tre fram for nådens trone, så vi kan finne barmhjertighet og finne nåde som gir hjelp i rette tid. (Hebr 4,14-16)

Teksten sier at Jesus kan lide med oss i vår svakhet. Og at han «er prøvet i alt på samme måte som vi». Jeg tror derfor det er rett å si at også Jesu liv var påvirket av smittefare og sykdom. Han levde i et samfunn med mye lidelse, mange syke og lav gjennomsnittlig levealder. Bibelen forteller oss at han ikke var upåvirket av dette. Tvert imot: dette var hverdagen. Og evangeliene forteller at han, på en guddommelig måte, fikk «inderlig medfølelse» med alle lidende mennesker.

Dette budskapet om at Jesus både var Gud og menneske, gir oss håp. Vi kan be og finne barmhjertighet og nåde som gir hjelp i rette tid, sier teksten i Hebreerbrevet. Men troen er ikke en quick-fix som raskt løser problemer, den er heller et grunnlag å bygge livet på. Et solid grunnlag som vi kan bygge livet på i gode og vonde dager. Jesus Kristus er et håpstegn for vår tid.

La oss be:

Vår Far i himmelen!
La navnet ditt helliges.
La riket ditt komme.
La viljen din skje på jorden slik som i himmelen.
Gi oss i dag vårt daglige brød,
og tilgi oss vår skyld, 
slik også vi tilgir våre skyldnere.
Og la oss ikke komme i fristelse,
men frels oss fra det onde.
For riket er ditt og makten og æren i evighet.
Amen. 

Ta imot Herrens velsignelse:

Herren velsigne deg og bevare deg! Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig! Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred!